Sanger å øve på for «Reiser ut…»

Velkommen

Velkommen i Guds fri Natur,
I solens Lys og Skygge!
Her skrekker ingen oppført Mur,
Her kan I freidig bygge.
Her vil fra Nød og Sorg og Tvang
Den Frelste føle mang en gang
En fordum ukjent Hygge.

Her vil den sunne, rene luft
Gjengive tapte krefter
Og samle åndens spredte duft,
Så den kan følge efter,
Så den fornemme kan, hvor vel
Man mener det til Liv og Sjel
Med Eder, – thi Velkommen!

Markens avskjedssang

Nå har en tapper liten sjel reist bort fra denna jord
han fant sin egen vei herfra, han ville hjem til mor
I himmelen er trygt og godt, farvel vår kjære venn
Men ta med deg en hilsen ifra oss som er igjen

Refr.:
Vær snill å ikke glem oss, ja hør vår lille bønn
vi bærer samme hemlighet og lever på en drøm
Vi er de vergeløse, vi er de sorte får
Og alt som hendte her er kanskje glemt om hundre år
Vi er de vergeløse, vi er de sorte får
Og alt som hendte her er kanskje glemt om hundre år

Den forbudte kjærligheta

Har du noen gang kjent varmen
fra ei trygg og kjærlig hand
Kan du huske at den strøk deg over kinn
Når du drømte vonde drømmer
fikk du ligge på en arm
og kjenne freden fylle kropp og sinn

Refr.:
Vi bærer på non minner om ei hand så mjuk og øm
Si finnes kjærligheten eller er det kun en drøm ?
så låner vi litt varme for å bøte på vårt savn
og all vår skyld og skam er gjemt i nattas mørke favn

På øya skal vi reddes
ifra simpel umoral
Her er det full giv-akt og eksersis
Her får vi også kjærtegn,
men av et anna slag
som gjør at hjertet langsomt blir til is

Refr.:
Vi bærer på non minner om ei hand så mjuk og øm
Si finnes kjærligheten eller er det kun en drøm ?
så låner vi litt varme for å bøte på vårt savn
og all vår skyld og skam er gjemt i nattas mørke favn

Reiser ut når tiden kommer

Vi bærer alle samme håpet
om å få reise vekk herfra
vi reiser ut når tiden kommer
den kommer nok en vakker dag

Her har vi uniform og nummer
vi er i vergerådets makt
og innimellom slit og arbeid
så kan vi gå på loppejakt

For vi har hodet fullt av planer
og blåser i om vi blir tatt
Vi reiser ut når tiden kommer
og kanskje kommer den i natt

Og ingen skal få tråkke på oss
fordi vi var på skolehjem
Når tiden kommer skal vi juble
vi har så mye å ta igjen

Brevsangen

Si finnes det noen der ute
som av og til tenker på meg
Jeg går her alene og drømmer
og venter på brevet fra deg

Min verden den er her på øya
her vandrer jeg bare i ring
Fortell hva som hender der ute
for her vet vi slett ingen ting

Fortell meg at du tenker på meg
og savner meg der jeg er nå
for da kan jeg tåle det meste
hvis du husker på meg ennå